Klokken 09.25 søndag 26. april kjente folk på Østlandet det buldre og riste. Det var et jordskjelv med styrke 3,6 og episenter ved Jessheim. Det varte bare noen sekunder. Ingen ble skadet. Ingen bygninger tok skade.
Men for de fleste var det første gang de kjente et jordskjelv. Og spørsmålet etterpå var: Kan dette skje igjen? Og hva gjør vi da?
Norge har flere jordskjelv enn du tror
Norge er det landet nord for Alpene med flest jordskjelv. Det overrasker mange.
Men det er fakta.
Hvert år registrerer NORSAR tusenvis av jordskjelv i og rundt Norge. De aller fleste er så små at ingen merker dem. Men i snitt er det 10 til 15 jordskjelv som faktisk føles av mennesker hvert eneste år. De fleste skjer på Vestlandet og i Nordland. Noen skjer i Nordsjøen. Noen skjer rundt Oslofjorden.
Det er bare sjelden det treffer befolkningstette områder som Østlandet.
Jordskjelv gir ingen forvarsel
Her er den store forskjellen mellom jordskjelv og de fleste andre kriser.
Storm varsles på yr.no. Flom bygger seg opp over tid. Selv et cyberangrep gir noen signaler. Men et jordskjelv kommer uten forvarsel. Ingen alarm. Ingen SMS. Ingen tid til å forberede seg.
Enten har du en plan, eller så har du det ikke.
Det er akkurat derfor en beredskapsplan er så viktig. Den må være klar før noe skjer. Du kan ikke lage den mens huset rister.
Fem områder er mest utsatt
NORSAR peker på fem hovedområder for jordskjelv i Norge: Vestlandet, Nordsjøen, Oslofjordregionen, Nordland og Svalbard.
Vestlandet og Nordland er de mest aktive områdene. I Nordland har det forekommet jordskjelvsverm med tusenvis av små skjelv over kort tid. Et av de kraftigste jordskjelvene i norsk historie rammet Lurøy i Nordland i 1819, med en estimert styrke på 5,9.
Oslofjordregionen er kanskje mer overraskende. Men Oslo-området ligger i en geologisk formasjon som ble dannet for rundt 300 millioner år siden. Den kalles Osloforkastningen. Jordskorpen her har mange små sprekker. Selv små endringer i spenninger kan utløse bevegelser.
Oslo-skjelvet i 1904
Det mest kjente jordskjelvet i norsk historie rammet Oslofjordregionen 23. oktober 1904. Styrke 5,4. Det forårsaket betydelige skader i Oslo, selv om episenteret lå over hundre kilometer unna.
NORSAR har vært tydelige: et tilsvarende jordskjelv i dag ville gjort langt større skade. Tettere bebyggelse. Høyere bygninger. Mer infrastruktur. Flere avhengigheter av strøm og digitale systemer.
DSB har rangert jordskjelv i by som en av de tre hendelsene med størst skadepotensial i sine analyser av krisescenarier. Sannsynligheten er lav. Men konsekvensene kan bli enorme.
Hva gjør du når det rister?
- Hvis du er innendørs: Søk dekning under et solid bord eller i en døråpning. Hold deg unna vinduer, hyller og tunge gjenstander som kan falle ned. Ikke løp ut mens det rister.
- Når ristingen stopper: Gå rolig ut av bygningen. Sjekk om det er synlige skader på huset. Hold deg unna murvegger og fasader som kan rase. Vær forberedt på etterskjelv. De er som regel svakere, men kan komme timer eller dager etterpå.
- Hvis du er utendørs: Hold deg unna bygninger, strømledninger og bratte skråninger. Stå i åpent terreng til ristingen er over.
Et jordskjelv kan utløse andre kriser
Søndagens skjelv var for lite til å utløse skred eller andre følgeskader. NVE bekreftet raskt at det ikke var fare for kvikkleireskred. Du må opp mot styrke 6 på Richters skala før det blir aktuelt, ifølge NVE.
Men et kraftigere skjelv kan sette i gang en kjedereaksjon. Strømbrudd. Vannlekkasjer. Gasslekkasjer. Skader på veier og broer. Bygninger som blir ubeboelige. I verste fall skred i utsatte områder.
Da er du tilbake til det samme scenarioet som ved storm, flom eller cyberangrep: ingen strøm, ingen kommunikasjon, ingen butikker. Og behovet for en plan som allerede er på plass.
Uansett krise er forberedelsen den samme
Storm. Flom. Cyberangrep. Jordskjelv. Årsakene er forskjellige. Men for deg og familien din er konsekvensene overraskende like.
Ha en beredskapsplan på papir. Ha et beredskapslager med vann, mat, lommelykter, batterier, DAB-radio, kontanter og medisiner. Ha viktige dokumenter tilgjengelig i papirformat. Sørg for at familien vet hva de skal gjøre, hvis dere må evakuere.
DSB anbefaler at alle husstander er forberedt på å klare seg selv i minst én uke. Det gjelder uansett hva som utløser krisen.
Nyttige lenker
NORSAR (jordskjelvovervåking og fakta): jordskjelv.no
NORSAR om jordskjelv i Norge: norsar.no
DSB: dsb.no/egenberedskap
Sikkerhverdag: sikkerhverdag.no
NVE (skred og naturfare): nve.no