Finn din beredskapsplan

Hva skjer hvis Norge blir hacket?

Hva skjer hvis Norge blir hacket

Cyberangrep på styringssystemer er det nordmenn frykter mest. I DSBs siste befolkningsundersøkelse svarer 53 prosent at de er bekymret for akkurat dette. Tallet har økt med seks prosentpoeng bare det siste året. Men hva betyr det egentlig for deg hjemme i stua?

Hva er styringssystemer?

Styringssystemer er det som holder Norge i gang. De styrer strømnettet, vannforsyningen, mobilnettet, betalingsløsninger, transport og helsesystemer. Alt det du bruker hver dag uten å tenke over det.

Disse systemene er i stor grad digitale. De styres av datamaskiner, programvare og nettverk. Det gjør dem effektive. Men det gjør dem også sårbare.

Et cyberangrep på styringssystemer handler ikke om at noen stjeler passordet ditt. Det handler om at noen tar kontroll over systemene som leverer strøm til hjemmet ditt, vann i springen og dekning på mobilen.

Cyberangrep

Det har allerede skjedd

I 2023 ble 12 norske departementer rammet av et avansert cyberangrep. NSM (Nasjonal sikkerhetsmyndighet) har registrert en seksdobling i tjenestenektangrep siden sommeren 2022. Flere av angrepene er rettet mot transport, finans og helsesektoren.

Nkoms risiko- og sårbarhetsanalyse fra 2025 er tydelig: angrepene mot kritisk infrastruktur øker i både omfang og kompleksitet. Statlige aktører og kriminelle nettverk bruker kunstig intelligens til å planlegge og gjennomføre angrep mot mobilnett, internettjenester og nødkommunikasjon.

Erfaringer fra Ukraina viser at kraftsektoren er et prioritert mål. NSM-direktøren har uttalt at altfor mange norske virksomheter er «åpne som låvedører». DNV Cybers undersøkelse viser at 77 prosent av norske aktører i kraftsektoren mener de er mer sårbare enn noensinne.

Hva skjer om Norge blir hacket

For deg hjemme betyr det det samme

Uansett om strømmen forsvinner på grunn av en storm eller et cyberangrep, er konsekvensene de samme for deg.

Oppvarmingen stopper. Vannet kan bli borte. Mobilnettet faller ut. Betalingssystemer slutter å fungere. Butikkene stenger. Du får ikke ladet telefonen. Du mister kontakten med omverdenen.

Forskjellen er at et cyberangrep kan ramme hele landet samtidig. En storm treffer et område. Et digitalt angrep kan slå ut systemer over alt, på en gang.


Derfor trenger du en plan på papir

Her er poenget mange ikke tenker over: Hvis Norge rammes av et cyberangrep, kan alt digitalt bli utilgjengelig. Telefonen, nettbanken, e-posten, skylagringen. Alt som krever internett eller strøm.

En beredskapsplan som bare ligger lagret på mobilen eller i skyen, er verdiløs hvis du ikke kommer til den.

Derfor bør planen din finnes på papir. Printet ut. Lagt i en mappe. Et sted hele familien vet om. Start på din plan allerede i dag, finn din plan her: 

Det gjelder ikke bare selve planen. Det gjelder også viktige dokumenter. Forsikringspapirer, pass, helseopplysninger, kontaktlister, medisinske opplysninger. Alt du trenger tilgang til når ingenting digitalt fungerer.

Ja, du bør lagre dokumenter digitalt også. Digipost og Jottacloud holder dataene dine i Norge, under norsk lovgivning. Men digital lagring er backup nummer to. Papirversjonen er den som fungerer når alt annet er nede. Les mer om sikker digitallagring her: 

Beredskapsplan for familien

Hva kan du gjøre?

Du kan ikke stoppe et cyberangrep. Det er myndighetenes og virksomhetenes ansvar. Men du kan sørge for at familien din klarer seg når konsekvensene treffer.

Ha en beredskapsplan på papir. Skriv den ut. Legg den et sted alle finner den. Sørg for at den dekker strømbrudd, vannmangel og bortfall av kommunikasjon. Tenk gjennom hvor familien møtes hvis mobilnettet er nede.

Ha viktige dokumenter tilgjengelig i papirformat. Sørg for beredskapslager: vann, mat, lommelykter, batterier, DAB-radio, kontanter og medisiner for minst én uke.

DSB anbefaler at alle husstander er forberedt på å klare seg selv i minst én uke. Det gjelder uansett årsak. Storm, flom eller cyberangrep. Konsekvensene er de samme. Forberedelsen er den samme. Hvorfor egenberedskap, les mer her: 


Årsaken spiller ingen rolle

Storm. Flom. Cyberangrep. Krig. Pandemi. Det er mange ting som kan sette samfunnet ut av spill. Men for deg og familien din er konsekvensene overraskende like: ingen strøm, ingen kommunikasjon, ingen butikker som er åpne.

Det er derfor en beredskapsplan fungerer uansett scenario. Du trenger ikke vite hva som kommer. Du trenger bare å vite hva du gjør når det kommer.

Det er ikke frykt. Det er forberedelse.


Se alle beredskapsplaner her: 

 

Nyttige lenker

DSB: dsb.no/egenberedskap

Sikkerhverdag: sikkerhverdag.no

NSM (Nasjonal sikkerhetsmyndighet): nsm.no

Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet): nkom.no

DSBs befolkningsundersøkelse: dsb.no


Kilder:

DSBs befolkningsundersøkelse (53% bekymret for cyberangrep)

dsb.no/siteassets/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/rapport-om-husholdningers-egenberedskap-2025

DSBs nyhetsside om undersøkelsen: 

dsb.no/aktuelt/flere-er-forberedt-pa-en-krise

Cyberangrepet mot 12 departementer (2023):

Regjeringens egen pressemelding (24. juli 2023): regjeringen.no/no/aktuelt/presseinvitasjon/id2990098

NSMs rapport «Nasjonalt digitalt risikobilde 2023» nsm.no/aktuelt/norge-rammes-av-avanserte-malrettede-cyberangrep

Nkoms risiko- og sårbarhetsanalyse (2025):

nkom.no/aktuelt/okt-risiko-for-cyberangrep-mot-digital-infrastruktur

DNV Cybers rapport og NSM-direktørens uttalelse: dnv.no/news/2025/okt-risiko-for-cyberangrep-mot-norge