Hvorfor trenger familien din en beredskapsplan

DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) anbefaler at alle husstander har én ukes beredskap hjemme. Men de fleste familier har ingen plan for hvem, hva og hvor? Ingen har avtalt hvor de møtes. Ingen har fordelt ansvaret.

En god familieplan tar 15-30 minutter å lage. Men den gir trygghet i mange år fremover. I denne guiden vil vi fortelle deg litt om de forskjellige områdene en beredskapsplan kan inneholde.

Familiens beredskapsplan

En beredskapsplan handler ikke om frykt. Den handler om trygghet. Når du vet hvor familien møtes hvis mobilnettet er nede og dere ikke kan møtes hjemme. Når barna vet hva de skal gjøre hvis mamma eller pappa ikke svarer. Når dere har øvd på hvem som gjør hva ved strømbrudd. Da kan dere puste rolig.

Se beredskapsplan for familien her: 

Del 1: Møtepunkter – hvor møtes vi?

Hvorfor trenger vi møtepunkter?

Scenario: Det har vært flom. Mobilnettet er nede. Barna er på skolen, du er på jobb, partneren din er hjemme. Hvor møtes dere?

Hvis dere ikke har avtalt dette på forhånd, kan dere bruke timer på å lete etter hverandre. Eller stå igjen med usikkerhet og frykt.

Møtepunkter gir trygghet fordi:

• Alle vet hvor de skal gå

• Dere slipper å jakte på hverandre

• Barna får en konkret plan (det tar bort frykten)

• Dere kan finne hverandre selv uten mobil eller internett

Tre typer møtepunkter

1. Primært møtepunkt (nær hjemmet)

Når skal vi bruke dette? Ved mindre hendelser der hjemmet ikke er farlig, men dere må samles raskt. Eksempel: brann i nabolaget, gasslekkasje i nærheten, dere må sjekke at alle har det bra.

2. Sekundært møtepunkt (utenfor nærområdet)

Når skal vi bruke dette? Ved større hendelser der hele nærområdet er påvirket. Eksempel: stor brann, evakuering av bydel, langvarig strømbrudd der dere må forlate hjemmet.

3. Kommunen / midlertidig møtepunkt 

Når brukes dette? Hvis offentlige myndigheter har bedt dere om å evakuere til et felles samlingspunkt. Dette er ofte midlertidige møtepunkter, som hoteller eller skoler. Det avhenger av hvilken krise-situasjon som har oppstått. 

Les mer om møtepunkter her: 

Del 2: Ansvarsfordeling – hvem gjør hva?

Hvorfor trenger vi rollefordeling?

Når strømmen går midt på vinteren, har dere kanskje bare minutter før det blir kaldt og mørkt. Hvis alle løper rundt og lurer på hva de skal gjøre, går det mye tid.

Med rollefordeling:

• Vet alle hva de skal gjøre

• Ingen gjør dobbeltarbeid

• Ingen viktige oppgaver blir glemt

• Barna får ansvar (det gir dem kontroll og ro)

Hva må gjøres raskt?

Ved strømbrudd: Tenk på hva som må skje de første 10-15 minuttene. Noen må tenne lys, noen må sjekke hva strømleverandøren melder, muligens sette på radioen for å få informasjon, noen må hente vann (før det slutter å renne fra kranen). Hvis dere har små barn, trenger én voksen å holde dem trygge mens den andre handler.

Tips til oppgavefordeling:

• La barn fra 6-7 år ha enkle oppgaver (hente tepper, holde lommelykt)

• Barn 8-10 år kan ta mer ansvar (tenne lommelykter, pakke egen bag)

• Ungdom kan hjelpe med tunge oppgaver og holde oversikt

Ved evakuering (5-10 minutter): Hvis dere plutselig må ut av huset, har dere ikke tid til å diskutere. Fordel nøkkeloppgavene på forhånd: Hvem pakker dokumentene? Hvem sikrer medisiner? Hvem tar ansvar for kjæledyr? Hvem teller at alle er med?

Daglig vedlikehold

Beredskap er ikke noe dere setter opp én gang og glemmer. Mat går ut på dato. Batterier tømmes. Vann må byttes.

Lag en rutine:

• Hver 3. måned: Sjekk batterier i lommelykter og radio

• Månedlig: Roter maten (bruk eldste først, kjøp nytt)

• Årlig (forslag: hver oktober): Gjennomgang av hele beredskapen

💡 Tips: Sett påminnelse i telefonen. "Første søndag i januar, april, juli, oktober = beredskapsjekk"

Tilpass etter alder

Barn 4-6 år: Kan holde lommelykt, hente tøydyr/trøstegjenstander, være med voksen som pakker.

Barn 7-10 år: Kan tenne lys/lommelykter (under tilsyn), hente tepper, pakke egen bag, hjelpe med småsøsken.

Barn 11-15 år: Kan ta ansvar for egne oppgaver, hjelpe med tungt arbeid, sjekke om naboer trenger hjelp, holde oversikt over søsken.

Voksne: Hovedansvar for kritiske oppgaver (dokumenter, medisiner, beslutninger).

Og viktigst: Behold roen. Barn speiler deg.

Les mer om hvordan du prater med barn om beredskap her: 

Del 3: Lagringsplan – hvor er tingene?

Hvorfor trenger vi en lagringsplan?

Det hjelper lite å ha beredskapslager hvis du ikke vet hvor tingene er når strømmen er borte og det er mørkt.

Med en lagringsplan:

• Alle vet hvor de skal lete

• Dere slipper å lete i mørket

• Gjester/besteforeldre som passer barna vet også hvor ting er

Velg én primær oppbevaringsplass

Ikke ha lommelykter i 5 forskjellige skap. Samle beredskapen ett sted: kjellerbod, skap i gangen, garasje. Ha gjerne én backup-lokasjon, men hold det enkelt.

Tips: Sett en lapp på kjøleskapet: "Beredskapslager: kjellerboden". Alle i familien må vite det.

Hva bør dere ha?

Vann: DSB anbefaler 20 liter per person for én uke (til drikke, matlaging, hygiene). Det kan være 2 store dunker eller 20 små flasker.

Tips: Bytt vannet én gang i året. Skriv datoen på dunken med tusj.

Mat: Velg mat familien faktisk liker. Hermetikk, pasta, ris, havregryn, knekkebrød, nøtter, tørket frukt, energibarer. Ikke kjøp ting "bare fordi det holder seg" hvis ingen vil spise det.

Tips: Roter maten inn i hverdagen. Bruk eldste først, kjøp nytt. Da går ingenting ut på dato.

Utstyr: Lommelykter (minst 2-3 stk), stearinlys, fyrstikker, DAB-radio (batteridriven), batterier, batteribank til mobil, gassblus eller stormkjøkken, varme tepper/soveposer, førstehjelpskrin.

Tips: Test utstyret! En DAB-radio som ikke fungerer er verdiløs når krisen kommer.

Viktige dokumenter: Ha kopi av pass, fødselsattester, forsikringspapirer, bankkort-info i en brannsikker boks eller vannfast mappe. Plasser den lett tilgjengelig (ikke gjemt bak 10 esker i boden).

Ha også digital backup, vi anbefaler Digipost eller den norske skyleverandøren Jottacloud. eller / og ha dette på en minnepenn.

Tips: Ta bilder av verdisaker (TV, PC, smykker) for forsikringsoppgjør, kjekt å ha ved tyveri eller brann. 

Les mer om trygg digital lagring av viktige dokumenter her: 

Del 4: Kontakter og kommunikasjon

Viktige telefonnumre på papir

Når mobilnettet er nede, og du er tom for strøm fungerer ikke kontaktlisten din.

Print ut en liste med:

• Familie (partner, barn, besteforeldre, søsken)

• Nødkontakt utenfor området (én person som skal varsle resten)

• Viktige tjenester (strømselskap, vannverk, fastlege, veterinær, forsikring, kommune)

Hvem er deres "utenfor-kontakt"?

Dette er en person som bor langt unna (annen by/kommune) som skal være deres sentrale kontaktpunkt. Hvis familien er spredt og mobilnettet er ustabilt, kan alle ringe denne personen for å gi beskjed om at de er OK. Personen holder oversikt og viderebringer info.

Eksempel:
"Bestemor i Trondheim er vår utenfor-kontakt. Hvis noe skjer i Oslo og vi ikke får tak i hverandre, ringer vi henne. Hun holder oversikt."

 Tips: Ring denne personen NÅ og forklar rollen. Ha telefonnummeret lagret flere steder.

Del 5: Spesialbehov

Medisiner

Hvis noen i familien har faste medisiner (astma, diabetes, epilepsi, hjertemedisin), er det kritisk å ha ekstra beholdning. Snakk med fastlege om muligheten for å ha 1-2 ukers reserve hjemme.

💡Tips: Sjekk utløpsdato hver 6. måned. Roter medisiner slik at de eldste brukes først.

Allergi og intoleranse

Ha oversikt over hvem som har mat-allergi, medisin-allergi, eller annen intoleranse. Dette er viktig hvis dere må evakuere og bo hos noen, eller hvis noen andre må hjelpe dere.

Kjæledyr

Glem ikke kjæledyrene! Ha mat til dem i beredskapslageret, transportbur klar, og telefonnummer til veterinær lett tilgjengelig.

Del 6: Informasjonskilder i krise

Hvor får vi informasjon når internett er nede?

Radio:
NRK P1 (DAB-radio) Myndighetenes hovedkanal for kriseinfo. Ha batteridriven radio i beredskapslageret.

Nett (hvis tilgjengelig):
🌐 [dinkommune].kommune.no
🌐 www.kriseinfo.no
🌐 www.dsb.no

Nødvarsel:
📱 Tekstmelding fra politiet (hvis mobilnettet virker)
📢 Sivilforsvarets tyfoner (sirener). Hvis du hører disse: gå innendørs og søk info/sett på radio.

Kommunens infopunkt: De fleste kommuner har et fysisk sted hvor innbyggere kan få informasjon ved større kriser. Sjekk kommunens nettsider nå og finn ut hvor det er.

OBS! DSB peker på at desinformasjon og manipulasjon av informasjonsstrømmer utfordrer myndigheter og virksomheter i langt større grad enn for bare få år siden. Kjenn derfor godt til de offisielle kanalene, og søk informasjon der. Ikke på sosiale medier og andre kilder. 

Oppsummering: Deres familieplan

En god beredskapsplan inneholder blant annet:

• Møtepunkter
  
• Rollefordeling 
  
• Lagringsplan
  
• Kontaktliste
  
• Spesialbehov

Klar til å lage deres familieplan? Våre nedlastbare mal gjør det enkelt å fylle ut og komme i gang.

Kjøp din beredskapsplan for familien her: