Du sitter ved kjøkkenbordet med beredskapsmalen foran deg. Du vet at dere må snakke om dette. Du vet at barna må vite hva de skal gjøre hvis noe skjer.
Men hvordan sier du det uten å gjøre dem redde?
Hvordan forklarer du at strømmen kan gå uten at de ligger våkne om natten og bekymrer seg? Hvordan forteller du om møtepunkter uten at de tror det kommer til å skje i morgen?
Dette er det vanskeligste med beredskap. Ikke å kjøpe vann. Ikke å fylle ut skjema. Men å snakke med barna.
Her er hvordan du gjør det.
Hvorfor barn trenger å vite (men ikke for mye)
Barn som vet hva de skal gjøre, blir mindre redde
Tenk på brannøvelse på skolen. Når alarmen går, gjør barna dette:
De reiser seg. De stiller seg på rekke. De går ut. De samles på skolegården.
De vet hva de skal gjøre. Derfor blir de ikke like redde.
Beredskap hjemme er det samme. Når barn vet "Hvis strømmen går, henter jeg lommelykten fra skapet i gangen", har de kontroll. Kontroll tar bort frykt.
Røde Kors understreker dette: Barn som har konkrete planer og vet hva de skal gjøre, opplever mindre angst ved kriser enn barn som ikke har fått informasjon.
(Kilde: rodekors.no/forstehjelp/tema/barn-kriser/)
Barn som ikke vet hva de skal gjøre, fyller tomrommet med fantasier
Hvis du ikke forteller dem noe, lager de egne historier.
De hører nyhetene. De hører voksne snakke om krig, klimaendringer, kriser. Og de lager sine egne skremmende forklaringer.
Det er bedre at du forteller dem sannheten (tilpasset alder) enn at de lager sine egne versjoner.
Men barn trenger ikke vite alt
De trenger ikke vite om alle ting som kan gå galt. De trenger ikke detaljer om katastrofer. De trenger bare vite:
-
Hva vi gjør hvis strømmen går
-
Hvor vi møtes hvis vi ikke får ringt
-
Hvem som gjør hva
Så enkelt. Ikke mer.
Hva sier du til ulike aldersgrupper?
Barn 4-6 år
Hva de kan forstå:
-
Strømmen kan gå (som når en lyspære går)
-
Da blir det mørkt
-
Men vi har lommelykter og lys
-
Vi har en plan
Hva de ikke kan forstå:
-
Langvarige kriser
-
Komplekse scenarier
-
Årsaker til hvorfor ting skjer
Hvordan snakke med dem:
Bruk enkle ord. Sammenlign med ting de kjenner.
Eksempel:
"Vet du hvordan det blir mørkt når vi slår av lyset? Noen ganger kan strømmen gå i hele huset. Da blir det mørkt overalt. Men vi har lommelykter. Skal vi finne dem sammen?"
Vis dem lommelyktene. La dem holde dem. La dem tenne og slukke.
Si: "Hvis strømmen går, er det din jobb å hente lommelykten." "Du er lommelykt-sjef!"
Gi dem en oppgave. Gi dem kontroll.
Unngå å si:
"Hvis det blir krig..." "Hvis det skjer en katastrofe..." "Hvis vi må flykte..."
Dette er for stort for små barn. Hold deg til konkrete ting: strømbrudd, møtepunkt.
Barn 7-10 år
Hva de kan forstå:
-
Strømbrudd kan skje (spesielt om vinteren)
-
Mobilnettet kan slutte å virke
-
Derfor må vi vite hvor vi møtes
-
Alle i familien har oppgaver
Hva de ikke kan forstå:
-
Komplekse årsaker (geopolitikk, klimaendringer)
-
Sannsynligheter (hvor ofte ting skjer)
Hvordan snakke med dem:
Bruk sammenligninger de kjenner.
Eksempel:
"Husker du brannøvelsen på skolen? Når alarmen går, vet alle hva de skal gjøre. Vi lager det samme hjemme. Vi lager en plan så alle vet hva de skal gjøre hvis noe skjer."
Eller:
"Vet du hvordan vi har sikkerhetsbelte i bilen? Vi håper vi aldri trenger det, men vi har det likevel. Beredskap er det samme. Vi håper vi aldri trenger det, men vi har det."
Gi dem ansvar:
"Du er stor nok nå til å ha en viktig jobb. Hvis strømmen går, er det din oppgave å hente lommelyktene. Kan du det?"
La dem velge oppgave. Det gir kontroll.
Unngå å si:
"Vi kan dø hvis..." "Det er farlig hvis..." "Du må være redd for..."
Hold deg til fakta og løsninger, ikke frykt.
Barn 11-15 år
Hva de kan forstå:
-
Strømbrudd og kriser kan skje
-
Norge er sårbart for enkelte ting
-
Beredskap er fornuftig
-
De har ansvar
Hva de vil vite:
-
Hvorfor gjør vi dette?
-
Hva er sannsynligheten?
-
Hva skjer med venner og skole?
Hvordan snakke med dem:
Vær ærlig. De kjenner gjerne til nyheter, klimaendringer, krig. Ikke prøv å skjule.
Eksempel:
"Du har sikkert hørt om strømbrudd om vinteren. Og at mobilnettet noen ganger ikke virker. Vi lager en plan så vi vet hva vi gjør hvis det skjer. Ikke fordi vi tror det skjer i morgen, men fordi det er smart."
Gi dem ekte ansvar:
"Vi trenger deg. Du er ikke et barn lenger. Du har viktige oppgaver hvis noe skjer."
Ungdom vil gjerne bidra. Gi dem ansvar som betyr noe.
Vær åpen for spørsmål:
"Hva lurer du på?"
Svar ærlig. Hvis du ikke vet, si det. "Jeg vet ikke sikkert, men vi forbereder oss likevel."
Unngå å si:
"Det er ikke farlig" (de vet at ting kan være farlig)
I stedet: "Ja, ting kan skje. Derfor har vi en plan."
Språk som fungerer
Bruk "hvis" ikke "når"
Feil: "Når strømmen går..."
Riktig: "Hvis strømmen går..."
"Når" høres ut som det kommer til å skje snart. "Hvis" høres ut som det kan skje, men kanskje ikke.
Bruk "plan" ikke "krise"
Feil: "Vi må lage en kriseplan."
Riktig: "Vi lager en plan så vi vet hva vi gjør."
"Krise" er et skremmende ord. "Plan" er et rolig ord.
Bruk sammenligninger barna kjenner
Brannøvelse på skolen:
"Det er som brannøvelse. Vi øver så vi vet hva vi gjør."
Sikkerhetsbelte i bilen:
"Vi håper vi aldri trenger det, men vi har det likevel."
Førstehjelpskrin:
"Vi har plaster hjemme selv om vi ikke er skadet akkurat nå. Beredskap er det samme."
Forsikring:
(For eldre barn) "Vi har forsikring selv om huset ikke brenner akkurat nå. "Beredskap er det samme."
Fokuser på løsninger, ikke problemer
Feil: "Hvis strømmen går, kan vi fryse og det blir mørkt og vi har ikke mat."
Riktig: "Hvis strømmen går, har vi lommelykter, tepper og mat som ikke trenger kjøleskap."
Snakk om hva dere HAR, ikke hva dere mangler.
Ting som skaper trygghet
1. Gi dem oppgaver
Barn med oppgaver føler kontroll. Barn uten oppgaver føler hjelpeløshet.
"Hvis strømmen går, er det din jobb å hente lommelykten. Du er lommelykt-sjef!"
Selv små barn kan ha oppgaver.
Røde Kors anbefaler å gi barn konkrete oppgaver tilpasset deres alder. Dette gir dem følelse av kontroll og reduserer angst.
(Kilde: rodekors.no/forstehjelp/tema/barn-kriser/)
2. Øv sammen
Gå til møtepunktet sammen. Gjør det til en tur. Kjøp is på veien. Ta bilde.
Gjør en evakueringsøvelse. Sett klokka på 10 minutter. Si: "Nå skal vi øve. "Alle pakker."
Gjør det til en aktivitet, ikke en plikt.
3. La dem være med på å lage planen
Spør dem: "Hvor tror du vi skal møtes hvis vi ikke får ringt?"
La dem foreslå. La dem velge (innenfor fornuftige rammer).
Når de er med på å lage planen, blir det deres plan. Ikke bare mamma og pappas plan.
4. Vis dem tingene
Ikke bare snakk om lommelykter. Vis dem hvor de er. La dem holde dem. La dem teste.
Ikke bare snakk om mat. Vis dem beredskapsmaten. La dem hjelpe å telle.
Konkret er tryggere. Abstrakt er skummelt.
5. Gjør det positivt
Etter dere har laget planen: Ha noe hyggelig. Is, popcorn, film.
Knytt beredskap, til noe positivt, ikke noe skummelt.
Ting som skaper frykt
1. Snakke om dødsfall
Unngå: "Hvis mamma og pappa dør..." "Hvis huset brenner ned og vi dør..."
Dette er for stort. For skummelt. Barn trenger ikke tenke på dette.
I stedet: "Hvis vi mister hverandre..." "Hvis vi må ut av huset raskt..."
2. Detaljerte katastrofescenarier
Unngå: "Hvis det blir krig og bomber faller..." "Hvis landet bryter sammen..."
Dette skaper panikk, ikke trygghet.
I stedet: Hold deg til konkrete, håndterbare ting. Strømbrudd. Møtepunkt. Evakuering.
3. Vise at DU er redd
Barn speiler deg. Hvis du snakker med skjelvende stemme og store øyne, blir de redde.
I stedet: Snakk med rolig stemme. Vær faktisk. "Vi lager en plan. "Det er smart."
4. For mye informasjon
Unngå: Lange forklaringer om hvorfor strømnettet er sårbart, hva som kan gå galt, av alle scenarier.
I stedet: Kort og enkelt. "Strømmen kan gå. "Da gjør vi dette."
Helsedirektoratet understreker at barn trenger informasjon tilpasset deres alder og modenhet. For mye detaljert informasjon kan øke stress i stedet for å redusere det.
(Kilde: Helsedirektoratets veileder om psykososiale tiltak ved kriser)
5. Snakke om beredskap hele tiden
Beredskap skal ikke være et tema hver dag.
Gjør dette: Lag planen. Øv én gang i året. Resten av tiden: lev livet.
Hvordan svare på vanskelige spørsmål
"Kommer det til å skje?"
Svar: "Kanskje." Kanskje ikke. Men hvis det skjer, vet vi hva vi skal gjøre."
Ikke si "Nei, aldri!" (det er løgn). Ikke si "Ja, sikkert!" (det er skremmende).
"Kommer vi til å dø?"
Svar (for små barn): "Nei, vi har en plan. Vi vet hva vi skal gjøre."
Svar (for større barn): "De fleste kriser i Norge er ting som strømbrudd eller storm. Det er ikke farlig hvis vi er forberedt. Derfor har vi en plan."
"Hvorfor må vi gjøre dette?"
Svar: "Fordi det er smart." Det er som sikkerhetsbelte i bilen. Vi håper vi aldri trenger det, men vi har det likevel."
"Har andre familier dette?"
Svar: "Noen gjør." Noen gjør ikke.
"Hva hvis jeg er på skolen når noe skjer?"
Svar: "Skolen har sin egen plan." Lærerne vet hva de skal gjøre. Og vi har avtalt hvor vi møtes hvis vi ikke får ringt."
Praktiske aktiviteter
Aktivitet 1: Lag evakueringsveske sammen
La barna pakke sin egen lille veske.
"Hvis vi må ut raskt, hva vil du ha med?"
La dem velge (innenfor rimelighetens grenser). Trøstegjenstander, leker, klær.
Gjør det til deres veske. De har ansvar for den.
Aktivitet 2: Gå til møtepunktet
Gjør det til en tur. Kjøp is. Ta bilde.
"Dette er stedet. Hvis noe skjer og vi ikke får ringt, møtes vi her."
Aktivitet 3: Test utstyret
La barna teste lommelyktene. Teste radioen. Telle vannflasker.
Gjør det til en aktivitet. Kanskje med godteri etterpå.
Aktivitet 4: Lage "beredskapsboks"
En liten boks (skoeske) som barna dekorerer. I den: lommelykt, noen energibarer, litt leker.
"Dette er din beredskapsboks. Den står i rommet ditt."
Ressurser og videre lesning
Røde Kors
Barn og kriser:
www.rodekors.no/forstehjelp/tema/barn-kriser/
Her finner du:
-
Hvordan snakke med barn om kriser
-
Alderstilpasset veiledning
-
Tips om trygghet og nærhet
-
Tegn på at barn trenger ekstra støtte
Helsedirektoratet
Psykososiale tiltak ved kriser:
www.helsedirektoratet.no
Søk etter "Psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer"
Her finner du:
-
Hvordan barn reagerer på kriser
-
Normal versus bekymringsfulle reaksjoner
-
Når skal du søke profesjonell hjelp
DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)
Egenberedskap for familier:
www.dsb.no/egenberedskap
www.sikkerhverdag.no
Her finner du:
-
Sjekklister for familien
-
Brosjyrer du kan laste ned
-
Informasjon om hva myndighetene anbefaler
Din kommune
Lokale ressurser:
Søk "[din kommune] egenberedskap" for å finne:
-
Lokale evakueringssentre
-
Kommunens beredskapsplaner
-
Kontaktinformasjon ved krise
Hjelp til foreldre
Hvis du er usikker på hvordan du skal snakke med barna, kan du ta kontakt med:
For småbarn (0-6 år):
-
Helsestasjon
For skolebarn (6-16 år):
-
Skolehelsetjenesten
-
PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste)
For alle:
-
Fastlege
-
Familieveiledning i kommunen
Barna dine trenger ikke være redde. De trenger bare vite hva de skal gjøre.
Og nå vet dere hvordan dere forteller dem det.
Husker du: Hvis du er usikker eller trenger ekstra støtte, finnes det profesjonell hjelp tilgjengelig. Se ressurslisten over for kontaktinformasjon.